Brannsikkerhet

Bytte av batteri i røykvarsleren og brannsikkerhet

Som en liten ”dytt” for å hindre boligbranner har styret lagt ut nytt batteri i postkassene. 1. desember var en offisiell ”batteribyttedag”. Julefeiring står for tur og statistisk skjer mange branner i denne tiden. Styret har lagt ved to artikler fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap om røykvarslere og bruk av levende lys og oppfordrer alle til å sikre boligen mot brann.

Røykvarslere og slokkeutstyr i private boliger

Alle boliger og fritidsboliger i Norge skal ha godkjent røykvarsler og manuelt slokkeutstyr. Røykvarsleren skal plasseres slik at den kan høres tydelig på alle soverom når dørene er lukket. I boliger med flere etasjer, anbefales flere røykvarslere. Brannslage eller håndslokker plasseres slik at de kan brukes i alle rom.

De fleste som omkommer i brann, dør som følge av røykforgiftning i egen bolig. Det er derfor viktig at alle boliger har godkjente røykvarslere.

Godkjenning av røykvarslere

De aller fleste apparater som omsettes på markedet er godkjente og merket med DSB (eller DBE) 235 og et tresifret løpenummer – for eksempel DSB 235 xxx.

Merkingen er en informasjon om at røykvarsleren er testet og tilfredsstiller brannvernlovgivningens krav. Det er ikke tilstrekkelig at røykvarslerne bare har CE-merking fordi den sier ingen ting om deteksjon av røyk.

Det er enkelt å kontrollere om røykvarsleren er godkjent. Dersom emballasjen ikke har synlig godkjenningsmerke, har kundene rett til å be om at emballasjen åpnes, slik at merkingen kan kontrolleres. Ved kjøp av røykvarsler skal det følge med brukerveiledning på norsk.

To typer røykvarslere

Det er to typer røykvarslere – optiske og ioniske. Optiske røykvarslere reagerer raskest ved ulmebrann, mens ioniske røykvarslere reagerer raskest på åpen ild.

Boligbranner starter ofte som ulmebrann i brennbar innredning (tekstiler og møbler) eller i elektronisk utstyr og apparater. En liten glo, eller flamme kan utvikle kraftig og giftig røyk som sprer seg forholdsvis langsomt. For å kunne varsle slike branntilløp i tide, anbefales optiske røykvarslere.

Noen branner starter i lett antennelige og godt brennbare gjenstander som papir, lette tekstiler eller i dekorasjoner rundt stearinlys. I slike tilfelle oppstår det etter kort tid åpen flamme med rask temperaturutvikling og røyk med høy temperatur. Det er ikke uvanlig at et rom kan være overtent i løpet av noen få minutter. Under slike forhold er en ionisk røykvarsler mest effektiv.

Generelt anbefales bruk av flere røykvarslere, og at det grundig vurderes hvilken type som egner seg best på hvert sted i boligen. I boliger med mange rom og/eller flere etasjer, bør røykvarslere seriekobles. Når alarmen utløses vil den automatisk utløse alle røykvarslerne. For et slikt system anbefales tilkobling til strømnettet. Dette letter kontrollen, og man slipper å bytte batterier i røykvarslerne.

Plassering av røykvarslere

Røykvarslere skal monteres på høyeste punkt i taket og minst en halv meter fra veggen. I boliger med flere etasjer anbefales flere røykvarslere. De bør plasseres i nærheten av trappene, slik at alarmen høres fra alle rom, selv når dørene er lukket. Ved branntilløp i et lukket rom, vil en røykvarsler utenfor rommet ikke reagere. Det bør derfor vurderes om man skal ha røykvarslere på alle lukkete rom, for eksempel på barnerom.

Testing og vedlikehold av røykvarslere

Røykvarslerne gir fra seg korte pip når batteriene begynner å bli dårlige. De må da byttes med en gang. I røykvarslere som ikke er seriekoblet via strømnettet, må batteriene byttes minst hvert år. Alle røykvarslere bør testes med jevne mellomrom – helst en gang pr. måned. Dersom røykvarsleren har nytt batteri og ikke reagerer, er batteriet defekt og må byttes med en gang.

Manuelt slokkeutstyr

Alle boliger skal ha manuelt slokkeutstyr – enten brannslange som kan nå alle rom, eller godkjent håndslokker. Det bør være minst en type slokkeutstyr i hver etasje.

Håndslokkerne har begrenset kapasitet og er å anse som ”førstehjelpsutstyr.” Det tømmes i løpet av 10-20 sekunder. Brannslange er mer anvendelig og kan brukes av de fleste. Slangen bør monteres til en fast kran med en spak for åpning av ventilen og den bør ikke være lenger enn 30 meter.

Hvis det er vanskelig å montere brannslange, kan det brukes håndslokker av tilstrekkelig kapasitet. For eksempel et ABC-apparat på minimum 6 kilo. Velges skum- eller vannapparat bør det være på minst 9 liter.

Husk at vann ikke kan brukes til å slokke branner i fettgryter. Brann i fettgryter slokkes enkelest ved å legge på grytelokket og ved å trekke gryten bort fra platen samtidig som strømmen slås av.

Vedlikehold av manuelt slokkeutstyr

Det er huseiers ansvar å skaffe og vedlikeholde manuelt slokkeutstyr, mens bruker har ansvaret for ettersyn, for eksempel ved å kontrollere at det er tilstrekkelig trykk på håndslokkeren og at plombering og slange er intakt.
Håndslokkere bør vedlikeholdes etter Norsk Standard NS 3910. Rådet for vedlikehold av brannslokkemateriell gir oversikt over hvem som kan utføre kvalifisert vedlikehold på håndslokkere.

Brannslangen kontrolleres ved å undersøke om slangen tåler vanntrykket uten å lekke, og ved å se til at tilkoblingskranen fungerer etter sin hensikt.

Dekor i stearinlys kan ta fyr

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) advarer mot stearinlys hvor dekorelementer er støpt inn i eller festet til lyset. Slik dekor kan være lett antennelige og føre til brann.

Farlig lys med dekor

Det er nylig vedtatt omsetningsforbud for stearinlys med ulik dekor inni lyset som tørkede blomster, solsikkefrø og kaffebønner. Tester har vist at disse dekorelementene i lyset tar fyr og forårsaker oppflamming på 10 – 12 cm, samtidig med at lyset faller helt sammen og smelter totalt. Vedtaket er gjort av greske myndigheter. DSB frykter at det omsettes lignende produkter i Norge.

– Vi oppfordrer forbrukerne til å være bevisste og holde seg unna lys med dekorasjoner som kan være brennbare, sier avdelingsleder Gunnar Wold i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Direktoratet gjennomfører markedskontroll med produkter på det norske markedet. Når det oppdages produkter som kan representere en alvorlig fare for brukeren, gis importøren anledning til å fremskaffe dokumentasjon eller trekke produktet frivillig fra markedet. Dersom det ikke gjøres, kan DSB pålegge tilbaketrekking